morgenstund har

Fuglekvitring.

Klokka er halv seks. Har ikke de fuglene noe annet å finne på? Hvorfor har de ikke en normal døgnrytme slik som meg? De synger før sola en gang har tenkt tanken på å stå opp. De vekker meg. Jeg liker det ikke. Skulle ønske fuglene hadde en slumreknapp. Det hadde vært fint. Mobilen min har en slik slumreknapp. Den fungerer veldig bra kan jeg fortelle deg. Den fungerer i en evighet. Det vet jeg fordi det har jeg prøvd. Når det allerede er et faktum at jeg kommer forsent på skolen er det jo like så greit å slumre litt til. Det er så flaut å komme forsent at jeg godt bare kan komme ekstra sent. Forskning sier det ikke er bra å slumre. Jeg syns det er helt motsatt. Hvert sekund med ekstra søvn er viktig. Jeg elsker å sove. Det går desverre utover morgenrutinen min, som forøvrig ikke lengre er noen rutine. Jeg står opp et kvarter før bussen går. Da har jeg tid til å kle meg i gårsdagens genser med litt ketsjup på og ei lue fordi jeg ikke hadde tid til å gre håret. Takk skoleledelsen for at de serverer havregrøt og en kopp kaffe på skolen før klokka åtte, ellers hadde jeg ikke fungert. Morgene mine er prega av stress og søvnmangel, men jeg har kun kommet forsent en gang dette semesteret.

snart er det svart som natten om morgenen

dette er trøttemeg

Hopp og hei, leverpostei!

preikestolen

Preikestolen er en stor stol der alle prester drar for å preike. Den befinner seg i fjellet over Lysefjorden i Rogaland. Det tar omtrent to timer, mange tårer og litt svette å komme seg ut på platået. Om sommeren drar tusenvis av prester (les: turister) opp i fjellet for å se på utsikten. Disse turistene har ikke lært å kle seg og prøver å bestige fjellet i ballerinasko, flipflops og lakksko. Noen tar det til et nytt nivå og legger til mange smykker, skinnjakker og stramme dongeribukser. Helt greit for meg, jeg går i treningstøy.

dette er noe prestene går for å se

måtte lufte beina

en liten båt på havet

 På denne ekspedisjonen måtte jeg ha med meg et par støttekontakter i frykt av å ikke komme ned igjen. Lite visste jeg at det var så langt å gå. Og så innihampen mange oppoverbakker. De var tunge.

en glad og uvitende miriam 

to støttekotakter

dette er platået, der alle preiker på

meg og mine søte støttekontakter er glade for å ha nådd toppen

Det var en ganske fin tur. Anbefales, men ikke om sommeren. Da er det kø. Lang kø. Da går det seint.

Hopp og hei, leverpostei!

båttur

Sol. Bølger. Vind i håret. Lukt av sjø. During av motoren. Måkeskrik. Sommer. Båttur.

Vi har skaffa oss båt på hytta. En tretten fots plastikkjolle, med en 6,6 hesters motor. Føkk far. Båten går så treigt. Trenger mer action. Jeg bånna på, men det gikk ikke fortere enn seint. Så på hele far da jeg spurte om han angret på at han kjøpte så lite kraftig motor at han angra. Han turde ikke innrømme det. Kylling.

later som om jeg synes det er gøy

han angrer.

han elsker båtturer like mye som meg

touch the water

Hopp og hei, leverpostei!

superhelter

Se på en hvilken som helst gjenstand i rommet, og ta vekk første bokstaven i fargen på gjenstanden og bytt den ut med forbokstaven din. Da har du ditt helt eget superheltnavn. Mitt er mellow. Captain Mellow til tjeneste. Jeg kan fly, lese tanker og være usynlig. Superman er også en superhelt. Han er super.

Man trenger nødvendigvis ikke ha superkrefter for å være en superhelt, eller bare en helt i den forstand. Det finnes så utrolig mange hverdagshelter i denne verdenen. Mennesker som vil andre mennesker noe godt, uten å ta fortjeneste av det. Det er sånne mennesker jeg liker. Jeg liker ikke de innkompetente menneskene som det florerer av på jorda. Nei. Hverdagsheltene, lenge leve.

bilde hentet fra ukrainatur.blogg.no

Hverdagsheltene er de som gjør hverdagen bedre. Hverdagsheltene er de som kommer bort for å hjelpe når de ser at du er nede. Hverdagsheltene er de som gir uten å forvente å få noe tilbake. Hverdagsheltene gir klær til fretex, penger til fattighus og kjærlighet til andre medmennesker.

LENGE LEVE HVERDGSHELTENE! og superman

Hopp og hei, leverpostei!